Norge: Havvind, sett fra fiskeri-interessenes perspektiv

Fiskeri er en av Norges eldste og mest inntektsbringende nÊringer. Norge eksporterte villfanget fisk for om lag 40 milliarder kroner i fjor. Lenge har fiskerne mÄttet dele havet med olje- og gassinstallasjoner. Fremover blir det enda trangere om plassen. Kan vindkraft Þdelegge for fiskenÊringen?

Regjeringen foreslÄr 5-20 TWh havvind innen 2030. Dette vil kreve turbiner med en installert effekt pÄ til sammen 30 GW.

Planene bekymrer fiskerinÊringen. De advarer mot at vindkraft i verste fall kan Þdelegge for de beste fiskefeltene. Norges Fiskarlag peker pÄ to potensielle hovedkonflikter med havvindnÊringen:

  • Den ene er arealkonflikten, der havvind og fiskeri flere steder konkurrerer om de samme omrĂ„dene. Hittil har havvind blitt omsĂžkt pĂ„ grunne omrĂ„derute i havet, pĂ„ det fiskerne kaller fiskebanker og gyteomrĂ„der.
  • Den andre er stĂžy fra vindturbiner. For mange fisker er kommunikasjon veldig viktig. De artene som pĂ„virkes mest, er de som bruker lyd i gyteprosessen og nĂ„r de kommuniserer. For eksempel sild hĂžrer bedre, og hĂžrer hĂžyere frekvenser, enn andre fisker. Og torsk bruker lyd i paringen. Hvis slik hĂžy undervannsstĂžy skremmer fisken vekk fra viktige gytefelt kan det fĂ„ store konsekvenser for rekruttering til bestandene, og dermed ogsĂ„ for fiskerinĂŠringen.

KĂ€lla: Tekna, sfpo 16.3

LÀs nÀsta